Verden er et merkelig sted. Den største trusselen finnes ofte på de minst forventede stedene. Kjendisverner og dyreholder Steve Irwin kjempet mot farlige skapninger som tigre og krokodiller, men likevel døde han av et stingrayangrep. Som nasjonalstater frykter vi terrorisme og fremveksten av AI, likevel fyller vi lykkelig – uvitende – våre venners Facebook-feeds med blatante løgner i form av falske nyheter, uvitende om at lenkene vi synes er interessante, var sosialt utviklet for å fremkalle et delingsrespons i oss.
I en tid der falske nyheter løper ut – og mange av oss er uvitende skyldige i spredningen – kan blockchain redde oss fra oss selv?
The Faces of Fake News
Falske nyheter er ikke nye. Det er ikke vanskelig å forestille seg, i tiders tid, en budbringer til et naborike som har til oppgave å glide en sladderhandler noen få ting med handling-rørende feilinformasjon på vei ut, som en del av den listige strategien til hans konge. Og i avisens tidlige år, gul journalistikk ble sett på som en god forretningsstrategi for å få et bein oppover konkurrentene når det gjelder å øke salget.
I den digitale tidsalderen er vi like vant til å se annonser “Denne moren tjener 3000 dollar per dag hjemmefra” mens vi skriver “www.” Så når steg noe som lett ble oppdaget som en forfalskning, plutselig så høyt som å true våre demokratier og økonomier?
Det ene svaret ligger i penger, det andre i makten.
La oss først se på hvordan den gjennomsnittlige personen har klart å gå fra en forbruker av vanlige medier til en skaper av bevisst desinformasjon, drevet av lokken av penger.
Clickbait har blitt den nye valutaen
I nettverdenen er click king. Hvis du følger en lenke til en film i full lengde med 6 millioner visninger på YouTube, vil du mer enn sannsynlig stirre på en annonses annonse på skjermen, lastet opp for å kjøre i hele to-merketimer av filmen.
Ikke at skaperen forventet at du skulle sitte der og se på. Den møysommelige prosessen med å lage videofilen var bare ment å lokke deg inn. For all del, bør du sprette av tre sekunder senere etter at du har innsett at filmen er en dud. De gir inn annonseinntektene fra det uheldige klikket ditt fordi klikk betyr penger. Det samme gjelder for de fleste nettsteder som legger ut oppsiktsvekkende artikler i sitt beste bud for å lokke deg til å klikke.
Noen ganger kan denne enestående forfølgelsen av grådighet få bredere – og antagelig utilsiktede – konsekvenser, for eksempel når et falskt nytt clickbait-nettsted nylig rapporterte at den sørafrikanske presidenten Jacob Zuma hadde trukket seg. Nedfallet var kort, men stort: Rand, landets valuta, midlertidig styrket med 1 prosent da de (falske) nyhetene nådde det innenlandske og til og med internasjonale markedet at nasjonens president – svært upopulær blant investorer – ikke var mer.
Bilde med tillatelse fra Bloomberg
Den største trusselen i informasjonsalderen: desinformasjon
Politikk er en skandaløs affære. Det er ikke et land som ikke fyller overskriftene med de siste nedturene fra nasjonale og internasjonale politikere dag etter dag.
Men da begrepet “falske nyheter” ble Collins Dictionarys Word of the Year 2017, er det klart at det å stole blindt på en nyhetskilde ikke er den smarteste måten å få din daglige informasjonskorrigering lenger. I følge ordboken så bruken av begrepet “falske nyheter” en 365 prosent økning siden 2016.
Falske nyheter har steget fra uklarhet for å dominere – og true – demokratiske valg. Og ikke bare noe demokratisk valg.
I november 2016, under det amerikanske presidentvalget, ble den ledende nasjonen i den frie verden selv mistenkt i oppdateringene og kunngjøringene. Det som en gang var domenet til tinfoil-hattfolk endret seg; plutselig advarte vanlige medier også amerikanere om at det å se (eller i dette tilfellet lese) ikke lenger var troende. I stedet måtte hvert ord undersøkes, hver kilde trippelkontrollert, og hver “Hei, hørte du om …” samtaler.
Den ondsinnede rollen falske nyheter spilte i Clinton-Trump-valget er en indikasjon på et større politisk problem, nemlig post-truth politikk, der en politikers appellerer til velgernes følelser betraktes som en mer vellykket taktikk for avstemming enn å levere harde fakta.
Og siden fakta ikke alltid korrelerer med nivået av ønsket følelsesmessig respons, hvorfor ikke vri dem litt? Ville det lyve? Plan B: la media fibre, i stedet.
Skriv inn falske nyheter. “Si, har du sett den artikkelen om …?”
(Ikke) tilfeldigvis ble begrepet ‘post-truth’ laget Oxford Dictionaries ’Word of the Year 2016, med sin president, Casper Grathwohl, angir:
Det er ikke overraskende at vårt valg gjenspeiler et år dominert av høyt belastet politisk og sosial diskurs. Drevet av fremveksten av sosiale medier som en nyhetskilde og en økende mistillit til fakta som ble tilbudt av etableringen, har post-sannhet som et begrep funnet sin språklige holdning i noen tid..
Siste nytt! Falske nyheter vant Trump valget! (Eller gjorde det?)
Alle i et engasjert partnerskap, det være seg personlig eller profesjonelt, vil fortelle deg at tillit er fagforeningens mest verdifulle vare. I dag vil alle som engasjerer seg i media i noen form, bekjenne seg at det å stille spørsmål ved gyldigheten til hver kilde er den raskeste måten å få deg til å tvile på din egen sunnhet.
Vi lever i en tid der informasjonen er innen fingertuppene før vi til og med har bedt om det. Innboksen din fylles kjent med nye historieforslag fra publikasjoner du abonnerer på. Søkemotoren din oppdager dagens toppnyheter. Facebook- og Twitter-feeden din er fylt med det dine venner og familie synes er verdig å dele med hele verden.
Kort fortalt er det ikke informasjon vi tørker på. I stedet ligger utfordringen i å skille hveten fra agnet.
I en verden som er rask å si noe som den tror du vil høre, hvordan kan du skjelne sannheten?
Dette ble timespørsmålet under uten tvil det mest omtalte valget til dags dato. Et annet spørsmål var, som tittelen antyder, om Trump hadde trumfert valget takket være falske nyheter. (Nesten halvparten av velgerne i USA mener han gjorde.)
Dette stiller spørsmålet: hvordan og hvorfor har falske nyheter makten til å svinge valgstemmer? At ble ikke dekket av statsvitenskap 101, tross alt.
Hvis du ser på tallene, er det klart å se hvor mulighetene ligger. Verden har blitt digital, og kriger utkjempes nå også på den online slagmarken. Tastatursoldater er bevæpnet med popcorn og polstrede musematter, klar til å slå så snart de trykker ‘Enter’.
Bilde med tillatelse fra Wired
Hvorfor tenke når du kan dele?
Hver kamp har sine tap. I 2014 ble det rapportert at Facebook fungerte som den viktigste nyhetskilden for 66 prosent av tusenårsriket. Det er ikke vanskelig å se at noen, et eller annet sted, bruker sin grå substans til “god” bruk og innser at det er bedre måter å bruke kampanjepenger på enn å skrive ut plakater.
Faktisk viser studier det 76 prosent av nyhetshistoriene delte på Facebook under det amerikanske presidentvalget 2016 ble opprettet av innholdsfabrikker med opprinnelse i den lille russiske byen Buy i forbundsstaten Kostroma oblast.
(Hvis du ikke kjøpte det, bra for deg. Ikke gidder å klikke på kildekoblingen – jeg har akkurat gjort det. Du kom til å klikke på det for å bekrefte uttalelsen min, ikke sant? hvis du er 1 av 6 av 10 personer som deler en lenke uten å klikke på den.)
Barack Obama hadde noe å si om Facebooks mektige politiske makt:
Og folk, hvis de bare gjentar angrep nok, og rett og slett lyver om og om igjen, så lenge det er på Facebook og folk kan se det, så lenge det er på sosiale medier, begynner folk å tro det. Og det skaper denne støvskyen av tull.
Hvis du studerer de beste falske nyhetsartiklene som deles under valget, blir en ting tydelig. Uansett hvilke skjulte politiske agendaer eller mer åpenbare økonomiske belønninger var fra å generere slikt innhold, var dette sannhetsforbrytelser begått av en uvitende befolkning, nemlig: vi er de som får falske nyheter spredt ved å dele det.
Bilde med tillatelse fra Business Insider
Forvarnet er underarmet
Jeg vil ikke at dette skal høres ut som en annen av mine sminke-på-stedet-historier. (For å være rettferdig, det er bare en i denne artikkelen. Så igjen, i en usann verden, vil jeg være bedre å kunngjøre en pris for de leserne som kan bekrefte helligheten til mine kilder.)
Så jeg begynner med å si, “som publisert av CNN… ”- men gjør din due diligence og bekreft uttalelsen min denne gangen!
(Er dette virkelig den typen verden du vil bo i?)
Hvis CNN-historien er noe å gå forbi, har du ikke mye valg. Det virker der er, tross alt, obskure små byer der ute der falske nyheter blir produsert som pølser. Denne spesielle tilfeldigvis befinner seg i Veles, Makedonia, hvor et 24 år gammelt frafall på advokatskolen, 22, var “å tjene mer enn noen [i Makedonia] noen gang vil lære i hele sitt liv.”
Spørsmålet er altså ikke om det er uhyggelige krefter i spill for å svinge valg og demokratier på sin måte ved å bruke menneskehetens tendens til å være lettlest og dele-knapp-forutsigbar. Det tar ikke den intellektuelle dyktigheten til en kjernefusjonsforsker å finne ut at “Mikhail” og co tjener inn.
Denne massen av desinformasjonsentreprenører over hele verden er ikke i ferd med å forlate skyggen av de falske nyhetsrikene de har reist for seg selv til fordel for ærlige, lavt betalte dagsjobber. (Og hvorfor skulle de gjøre det? Hvis du sammenligner en gjennomsnittlig makedonsk månedlig inntekt på US $ 426 til opp til US $ 2500 per dag i nettstedannonsering, bør du gi deg svaret.)
Jeg lar deg ha den mystiske nyhetsmannens profetiske 4-årsplan:
Mitt primære mål er å forberede et nettsted som jeg hadde før, for å være klar for neste valg i Amerika.
SOS: Kan Blockchain redde oss?
I tilfelle du trengte et sammendrag av hvorfor blockchain handler om så mye mer enn å slenge tulipanboblekommentarer hos Bitcoin-investorer og legge ut Lambo-memer til Telegram ICO-grupper, jeg har to ord til deg:
- Desentralisert
- Tillitsløs
Og i sammenheng med falske nyheter handler det bare om de to søteste ordene du kunne høre.
Til tross for vår innsats er falske nyheter sannsynligvis kommet for å bli. Og folk vil for det meste fortsette å bli lurt av det. Spørsmålet er ikke hvordan man skal utrydde eller forhindre det, men snarere hvordan man bruker teknologi for å gjøre det irrelevant. Du er lykkelig å rulle forbi de “Denne mammaen tjener $ 3000 / dag hjemmefra” -annonser, ikke sant?
Blockchain injiserer kraften til desentralisering og verdi (les: gave) av tillitsløshet hver bransje det forstyrrer. Falske nyheter er ikke annerledes.
På grunn av jobben min er online søk min beste venn. Men jeg må tenke og revurdere ektheten til hvert faktum jeg siterer eller lenker jeg legger ut, for falske nyheter er djevelen som sitter på skulderen til denne aktiviteten. For ikke bare vil jeg ikke uforvarende spre løgn, men jeg vil beholde mitt rykte som forfatter intakt.
Så når mitt elskede tema blockchain henger sammen med den mest beryktede kjæledyret mitt, setter jeg meg opp og noterer meg. Og så registrerer jeg meg for en konto.
DNN: Decentralized News Network
[DNN] gir tegningen til en mer åpen verden for å skape sensurresistente og verifiserbare nyheter, samtidig som det sikres nøyaktighet gjennom insentivisering.
Så sier nettstedet til en blockchain brukstilfelle vi alle skal takke våre heldige stjerner for.
DNN er et desentralisert nyhetsnettverk som er avhengig av en intelligent bikubeavstemning i publisering av innhold på nettet. Tenk Wikipedia hvis det skulle gå inn i det 24-timers nyhetssyklus-spillet.
Bare fordi “Mikhail” skriver en haug med delverdige falske overskrifter, betyr ikke det at det vil se dagens lys. I stedet, til fordel for DNNs raskt voksende lesertall (plattformen har hatt mer enn 20 000 påmeldinger, og det er fortsatt bare i Alpha-fase med litt over 100 engasjerte forfattere), vil korrekturlesere plukke ut hver artikkelinnlevering for å sikre dens gyldighet.
Betyr disse sukkene lettelse på at du kanskje bare kan stole på noe du leser igjen?
Motorene som fyrer opp desentralisert nyhetsnettverk DNN drives av tre viktige gir:
- Desentralisering
- Fakta
- Samarbeid
Jeg vil få mine nyheter desentralisert, vær så snill
DNN utnytter kraften til Ethereum blockchain for å tillate et fullt desentralisert nettverk som aldri kan hackes inn, tas ned eller sensureres.
DNN bruker kraften til blockchain for å sikre at innholdet er avhengig av korrekturleser-konsensus i motsetning til klarsignalet til en sentral publiseringsmyndighet som er ansvarlig for eiernes økonomiske og politiske agenda..
På grunn av sin permanente offentlige status kan ikke innhold som er lagret i blockchain, undertrykkes eller slettes, noe som gjør det immun mot angrepet av uhyggelige ordninger.
DNN’s Facts-Arsenal to Combat Fake News
DNN presenterer nyheter på en grundig nøyaktig måte, og kombinerer åpenhet og frihet til blogger med formell faktasjekk av nyhetsorganisasjoner.
DNN er avhengig av et robust gjennomgangssystem som veileder faktakontrollere i deres omhyggelige kontroll og legitimering av forfatterinnsendte artikler for å sikre at det som er skrevet er nøyaktig, lydig og gyldig.
DNN gjør med andre ord tankene for deg.
Plattformen har omfattende innholdspolitikker og retningslinjer som veileder korrekturlesere i deres gransking, og sørger for at de som gir redaksjonelle lyssabre blir og forblir mestre faktiske Jedis.
Ved å innlemme et tilbakemeldingssystem får forfattere også verdifull tilbakemelding om hvordan man bedre kan forske, planlegge og strukturere innhold. På den måten produserer DNN ikke bare kvalitetsnyhetsartikler, men også stadig bedre kvalitetsforfattere.
DNN og kraften i samarbeid
DNN involverer lesere, forfattere, anmeldere og utgivere som gir viktige bidrag som utgjør de underliggende funksjonene og strukturen til nettverket.
Det kan ta en landsby å oppdra et barn, men i dag trenger vi et nettverk (desentralisert, naturlig) for å sikre kvalitetsinnhold. DNN er opp til utfordringen.
Blockchain kan gjøre plattformen uforanderlig, men plattformens DNN-tokens vil sikre at samarbeid blir stimulert av å belønne samarbeidspartnere for deres innsats.
Og hvis du er i ferd med å være en leser, forfatter, og en anmelder, vær ikke bekymret: DNNs åpne miljø muliggjør en sømløs overgang mellom noen eller alle disse rollene.
Konklusjon
Mens du tygger på nødvendigheten av “Nyheter fra folket, for folket”, vil jeg sette opp forfatterprofilen min.
Les mer i DNN’s hvitt papir og bli med deres 28 000 sterke Telegram-gruppen å grave dypt inn i nettets nyeste fellesskap av faktaelskere. DNNs private forhåndsalg er for øyeblikket live, og dens offentlig salg starter 2. april 2018. Du må være godkjent å delta i tokensalget deres.